Tilrettelegging for barn med nedsett funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna, individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Vår plikt gjeld tiltak som er nødvendige for at barnet skal kunne bruke og ha nytte av barnehageplassen.

Kven er tilbodet for?

Barn med nedsett funksjonsevne som bur og har barnehageplass i Bjørnafjorden kommune. Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbodet etter barnet sitt behov og føresetnadar. Nedsett funksjonsevne er ikkje einstydande med at det utløyser retten til individuell tilretteleggingstilskot.

Kva går tilrettelegginga ut på?

Til dømes:

  • endring/tilpassing av bygg 
  • støtte til utstyr som barnet treng for å dra nytte av barnehagetilbodet
  • opplæring av tilsette
  • ekstra bemanning 
  • andre nødvendige tiltak

Tilbodet blir vurdert og justert om behovet til barnet endrar seg. 

Slik går du fram

Føresette eller barnehagen (saman med føresette) melder eit behov for individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Dersom det er barnehagen som søkjer blir skjemaet sendt digitalt til dei føresette for godkjenning.

Melding om behov for individuelt tilrettelagt barnehagetilbod for barn med nedsett funksjonsevne

Kva skjer vidare?

Vi vurderer søknaden som er sendt inn og tar kontakt med barnehagen for observasjon og samtale. Barnehagen må leggje ved dokumentasjon som tilseier at barnet har ei nedsett funksjonsevne. Dersom det er nødvendig å henta inn meir dokumentasjon frå andre relevante instansar, tar vi kontakt med føresette for samtykke.

Kva seier lova?

Kva er nedsett funksjonsevne?

Omgrepet nedsett funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettingar, utviklingshemming, språk – og talevanskar, åtferdsvanskar og psykiske lidingar. Gjennom nasjonal lov og internasjonale konvensjonar har personar med nedsett funksjonsevne sikra rett til å kunne delta i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske. Det betyr at barn med nedsett funksjonsevne skal ha moglegheit til å delta i barnehagen i like stor grad som funksjonsfriske barn.

Kva seier barnehageloven §37?

Barnehagelova §37 seier at kommunen skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit egna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Plikta til tilrettelegging omfattar ikkje tiltak som inneber ei uforholdsmessig byrde for kommunen. I vurderinga av om tilrettelegginga inneber ei uforholdsmessig byrde, skal det særleg leggast vekt på tilrettelegginga si effekt for å byggje ned funksjonshemmande barrierar, dei nødvendige kostnadane ved tilrettelegginga og verksemda sine ressursar. 

§ 37 er enkeltvedtak om kommunen si tilrettelegging av barnehagetilbodet for eit namngitt barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen.
Kommunen må sikre at alle vedtak om tilrettelegging er forsvarleg utreda og begrunna jf. krava i forvaltningsloven § 17 og §25

Kva kan eit vedtak etter § 37 vere:

  • Kompetanseheving for dei tilsette
  • Fysiske endringar
  • Leiker for til dømes synshemma
  • Støttepedagog
  • Ekstraressurs i form av ekstra bemanning
Kva er forskjellen mellom tilrettelegging §37 og spesialpedagogisk hjelp §31?

Målsettinga med tilrettelegging etter barnehageloven § 37 er ikkje ei endring eller utvikling hos barnet, men å bygge ned barrierane i barnehagen som gjer at barnet ikkje kan nyttiggjere seg av barnehagetilbodet på lik linje med andre barn. 

Formålet med spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 31, er å gi barn tidleg hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklege og sosiale ferdigheiter. Dette til forskjell frå tilrettelegging, der formålet er å tilpasse omgivnadane til barnet, slik at barnet kan bruke barnehageplassen sin. 

Kva er kommunens ansvar?

Kommunen skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Barn med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i barnehagen på lik linje med andre barn. Kommunen si plikt gjeld for barn med nedsett funksjonsevne, som er busett i kommunen og som har barnehageplass. 

Kva er barnehagen sitt ansvar?

Barn har ulike føresetnadar i møte med barnehage, og barnehagen skal ta omsyn til alder på barnet, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.  Likeverdige barnehagetilbod av god kvalitet krev individuell tilrettelegging av tilbodet og lokal tilpassing av innhaldet. Dersom barnet treng tilrettelegging for å kunne ta i bruk det ordinære barnehagetilbodet, har kommunen ei plikt til å gjere vedtak som sikrar at barnet får eit eigna individuelt tilrettelagd tilbod etter barnehageloven § 37.

Kva utløyser tilretteleggingsmidlar?

I følgje barnehagelova er det ikkje alle funksjonsnedsettingar som gir rett til støtte til tilrettelegging. Behovet til barnet blir vurdert i kvar enkelt sak. Det er individuelle forskjellar mellom barn utan at det på grunn av dette er tale om funksjonsnedsetting. Det blir lagt vekt på forhold som er innanfor normalvariasjonen i småbarnsalderen. Sentralt i vurderinga er om barnet har ei funksjonsnedsetting av ei slik art at det hindrar barnet til å bruke barnehageplassen på lik linje med andre barnehagebarn.

Dersom kommunen kjem til at barnet har nedsett funksjonsevne, må det konkretiserast i kva situasjonar barnet treng tilrettelegging, når det treng tilrettelegging, og korleis tilrettelegginga skal bli utført.

Kva kan tilrettelegginga gå ut på?

Tilrettelegginga skal bidra til at barnet skal kunne gå i barnehagen og nyttiggjere seg av barnehagetilbodet og få likeverdige aktivitets- og utviklingsmoglegheiter som andre barn. Dersom barnet ikkje kan få tilstrekkeleg tilrettelegging innanfor det ordinære barnehagetilbodet, er det kommunen som er ansvarleg for å tilretteleggje barnehagetilbodet. 

Tilrettelegging kan vere

  • endring av bygg for å tilpasse barnet sitt behov
  • støtte til utstyr som barnet treng for å nytte seg av barnehagetilbodet
  • ekstra bemanning, opplæring av tilsette eller andre tiltak som er nødvendige
Korleis melde om behov?
Til toppen