Litt om bakgrunnen for planarbeidet
Naturen er sjølve grunnlaget for menneskeleg eksistens, men den har òg ein eigenverdi. Ved å oppretthalde artsmangfald og fungerande økosystem vil vi få ein robust natur. Ein robust natur sikrar oss naturgode som mat, medisinar, vassreinsing, luftreinsing, nedbryting av avfall, pollinering og rekreasjon, no og i framtida. Naturen er såleis viktig også i eit folkehelseperspektiv.
Noreg har gjennom FN sin konvensjon for biologisk mangfald forplikta seg til å stanse tapet av naturmangfald. Regjeringa vedtok også nyleg naturmangfaldmeldinga «Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold».
Berekraftig bruk og forvaltning av naturen er avgjerande for å stanse tapet av naturmangfald. Naturen er også vesentleg både for å avgrense og handtere klimaendringar. Vi må derfor i mykje større grad sjå natur- og klimautfordringane i samanheng. Kommunane spelar ei viktig rolle i å ivareta naturmangfaldet, gjennom å gjere vedtak om arealbruk for heile kommunen sitt areal etter plan- og bygningslova. I arbeid med heimel i denne lova har kommunane eit særskilt ansvar for å sikre at omsyn til naturmangfaldet blir integrert i all arealplanlegging og byggesaksbehandling. Dette inneber at kommunane må ta vare på økosystem, artar og naturtypar når dei utarbeider planar og gir løyve til tiltak.
I Vestland ligg 77 % av det verna arealet høgare enn 1000 m.o.h., medan det store naturmangfaldet lever lågare enn 500 m.o.h. Ofte finn vi naturmangfaldet i område der også menneska har etablert seg, gjerne i tettstadar og byar. Knapt 4 % av arealet opp til 500 m.o.h. i Vestland er verna, og det gjer kommunane til dei viktigaste naturforvaltarane.
Det er behov for auka fokus på og kunnskap om naturmangfald, kva artar vi har her i kommunen og kva som trugar deira utbreiing og livskraft. Det er vidare behov for å gjere den kunnskapen vi har meir tilgjengeleg gjennom digitalisering og kommunikasjon, slik at alle som forvaltar naturen i ei eller annan form, kan ha oppdatert kunnskap. Forvaltarar av natur reknast her som saksbehandlarar i det offentlege, dei folkevalde, landbruket, skogbruket og andre næringsinteresser, grunneigarar og brukarar av natur- og friluftsområde.