Liten knapp kan gi stor tryggleik

Om lag 400 bjørnafjordingar har tryggleiksalarm, og er såleis berre eit tastetrykk unna hjelp om uhellet skulle vere ute. 
No skal vi gjennomføre ei undersøking blant eit utval brukarar av tryggleiksalarm og deira pårørande. 
Formålet med undersøkinga er å måle kor tilfredse brukarane og deira pårørande er med tryggleiksalarmen, slik at vi kan vidareutvikle og forbetre tenesta. 

Brukarar vil bli kontakta på telefon, medan pårørande får undersøkinga på SMS.

Tryggleiksalarmen kan berast rundt handleddet som eit armbandsur eller i ei snor rundt halsen. Copilot

Responssenteret vurderer

Tryggleiksalarmen er på storleik med eit armbandsur, og kan berast rundt handleddet eller i ei snor rundt halsen. 
Når brukaren trykker på alarmknappen, kjem han eller ho til eit døgnbemanna responssenter som vurderer situasjonen og behovet for oppfølging. 
Mange gonger er alarmen utløyst ved ein feil, men dersom det er behov for oppfølging, blir anten pårørande eller heimetenesta varsla, avhengig av kven som står registrert som første kontakt.

I 2025 blei det trykt 7059 gonger på alarmknappen i Bjørnafjorden. 2932 av desse var reelle alarmar og blei vidareført til pårørande eller heimetenesta.

Kven kan søkje om tryggleiksalarm?

    • Personar med sjukdom, skade, liding eller nedsett funksjonsevne som fører til utryggleik og fall i heimen. Helsetilstanden må hindre at det er mogleg å bruke mobiltelefon for å varsle.
    • Tryggleiksalarm blir tildelt etter Bjørnafjorden kommune sine kriterium for tildeling. Når du søkjer om tryggleiksalarm, kjem først nokon frå kommunen heim til deg for å kartlegge behova dine.

Endå betre til endå fleire

– Tryggleiksalarm gjer at ein kan kjenne seg trygg i eigen heim, trass i redusert funksjonsnivå. Med dei store demografiske endringane vi har i vente, har vi tru på at tryggleiksalarm kan vere eit godt og effektivt hjelpemiddel for at endå fleire kan bu trygt og lengre i eigen heim, seier rådgivar i avdeling E-helse og ansvarleg for brukarundersøkinga, Linn Andrea Hjelle. 
– Pårørande er som hovudregel første kontakt for responssenteret ved utløyst alarm, og det er derfor veldig viktig for oss å få deira tilbakemeldingar, i tillegg til brukarane sine erfaringar og innspel. For å utvikle tenesta må vi først vite korleis det faktisk er å ha tryggleiksalarm og om det er noko vi kan gjere betre. Resultata frå undersøkinga vil forhåpentlegvis gjere oss i stand til å gi ei endå betre teneste til endå fleire, seier Hjelle. 

Slik vil undersøkinga gå føre seg

  • Telefonintervju med eit utval brukarar: Irene Trengereid, som er konsulent ved Fusa bu- og behandlingssenter, vil gjennomføre telefonintervjua. I veke 4 begynner ho å ringe utvalet på om lag 60 brukarar med tryggleiksalarm i Bjørnafjorden kommune, fordelt på begge sider av fjorden. 
  • Digital undersøking til eit utval pårørande: Enkelte pårørande som er første kontakt for responssenteret ved utløyst alarm, vil først få ein SMS med informasjon i veke 3, og deretter få undersøkinga tilsendt som ei lenke på SMS i veke 4.

 

  • Undersøkinga gjeld berre eit utval brukarar og pårørande, ikkje alle som mottar tenesta. 
  • Det er frivillig å delta.
  • Formålet med undersøkinga er å måle kor tilfredse brukarane og deira pårørande er med tryggleiksalarmen, slik at vi kan vidareutvikle og forbetre tenesta. 
  • Døme på kva vi spør brukarane om:

    • Kjenner du deg tryggare i heimen etter at du fekk tryggleiksalarm?
    • Synest du at du har fått nok informasjon om korleis tryggleiksalarmen fungerer?
    • Kor store delar av døgnet har du alarmen på deg?
    • Har du utløyst alarmen nokon gong? Viss ja, korleis opplevde du hjelpa du fekk?

    Døme på kva vi spør pårørande om:

    • Opplever du at brukaren kjenner seg tryggare i heimen etter at han/ho fekk tryggleiksalarm?
    • Kjenner du deg tryggare på brukaren sine vegner?
    • Har du fått nok informasjon om alarmen og kva det inneber for deg som pårørande?
    • Har du blitt oppringt frå responssenteret på grunn av utløyst alarm? Viss ja, korleis opplevde du situasjonen?

Tryggleiksalarm i Bjørnafjorden kommune

    • Om lag 400 personar har tryggleiksalarm i Bjørnafjorden.
    • Tryggleiksalarmen er på storleik med eit armbandsur, og kan berast rundt handleddet eller halsen. Når brukaren trykker på alarmknappen, kjem han til eit døgnbemanna responssenter som vurderer situasjonen og behovet for oppfølging. 
    • Som hovudregel skal pårørande stå som første kontaktperson ved alarm. Dei må då kunne svare på oppringing frå responssenteret og gi oppfølging ved behov.
    • Dersom pårørande ikkje svarer eller kan rykke ut, vil responssenteret kontakte heimetenesta. Brukarar vil alltid få hjelp dersom dei utløyser alarmen, sjølv om pårørande ikkje er tilgjengelege. 
      Heimetenesta er alltid første kontakt for brukarar utan pårørande. 
    • Personar med sjukdom, skade, liding eller nedsett funksjonsevne som fører til utryggleik og fall i heimen kan søkje om tryggleiksalarm. Helsetilstanden må hindre at det er mogleg å bruke mobiltelefon for å varsle.
    • Tryggleiksalarm blir tildelt etter kommunen sine kriterium for tildeling, og etter heimebesøk for å kartlegge behov. 
    • Brukaren betaler ein månadleg sum for tenesta (kr 310-360 i 2026)

    Les meir om tryggleiksalarm