Negativ sosial kontroll
Negativ sosial kontroll blir definert som press, oppsyn, truslar eller tvang som systematisk avgrensar nokon i livsutfaldinga si eller gjentekne gonger hindrar dei i å ta sjølvstendige val om eige liv og eiga framtid. Dette gjeld til dømes den enkelte sin sjølvråderett over eigen identitet, kropp og seksualitet, fridom til å velje vener, fritidsaktivitetar, religion, påkleding, utdanning, jobb, kjærast og ektefelle, og til å be om helsehjelp. Kontrollen kan ha som føremål å sikre at enkeltpersonar lever i tråd med familien eller gruppa sine normer, mellom anna for å ta vare på eller gjenopprette ære eller omdøme. Kontrollen kan òg ha andre motiv.
I vurderinga av om eit handlingsmønster utgjer negativ sosial kontroll, skal ein ta omsyn til alderen og utviklingsnivået til den det gjeld. Dersom saken omhandlar eit barn, skal prinsippet om barnet sitt beste alltid ligge til grunn
Æresmotivert vald
Æresmotivert vald kan definerast som «fysisk og psykisk vald, truslar og tvang som blir utøvd med sikte på å førebyggje eller gjenopprette ærestap i familiar og slekt der sosial anseelse (ære) blir rekna som eit kollektivt ansvar». Valden består sjeldan av éin enkelt episode, men skjer gjentekne gonger over tid.
Æresmotivert vald er vald utløyst av ei gruppe, til dømes ein familie, ei slekt eller eit nettverk, som ønskjer å ta vare på eller gjenopprette gruppa si ære og anseelse når dei opplever at ho er krenkt av andre grupper eller av enkeltpersonar i gruppa. Utøvarar av æresmotivert vald kan meine at det ikkje berre er deira rett, men òg deira plikt på vegner av gruppa å utøve vald mot den eller dei som har krenkt deira ære. Æresmotivert vald er ofte kollektiv, ved at valden formidlar eit bodskap om respekt til andre grupper og personar.