Dei aller fleste unge har god helse.
Ungdomstida er ein periode med store forandringar, både kroppsleg og mentalt. I løpet av ungdomsskulen har dei fleste komme i puberteten, og mange har begynt å få kjensler overfor seg sjølve og andre som dei ikkje hadde som barn.
For mange er dette ei spennande tid der dei får nye erfaringar, utviklar seg sosialt og prøvar ut ting dei aldri har gjort før.
Samstundes er dei tidlege tenåra ein periode der stadig fleire opplever ulike former for psykiske helseplager, og der vonde tankar og kjensler vil kunne prege korleis dei fungerer i kvardagslivet.
- 61 % av ungdommane i Bjørnafjorden er fornøgde med helsa si, mot nasjonalt 68 %.
- I 2019 og 2021 var tala høvesvis 68 % og 66 % for ungdom i Bjørnafjorden. Altså har det vore ein markant nedgang i ungdom som melder at dei er fornøgde med helsa si.
- Det er ein betydeleg kjønnsforskjell knytt til dette spørsmålet, der fleire gutar enn jenter melder at dei er nøgde med helsa si.
Gjennom ungdomstida skjer det ofte store endringar i søvnvanar. Ungdata '24
Søvn
- Talet på ungdommane sine søvntimar blir reduserte i takt med alder.
- 32 % av elevane oppgir vanskar med å sovne minst tre dagar i veka, og 32 % oppgir å ha vore så søvnig/trøytt at det har gått ut over skule og fritid minst 3 dagar i veka.
- Jenter er mest plaga av både søvnvanskar og lite søvn.
- Av elever som søv seks timar eller mindre skårar jenter betydeleg høgare enn gutar (37 % mot 26 %).
Smerter og smertestillande
- I likheit med nasjonale tal, melder 9 % av elevane i Bjørnafjorden om dagleg hovudverk.
- Når det gjeld andre plager (kvalme, mageverk og smerter i ledd og musklar ), svarer 13 % at dei er plaga dagleg, medan 27 % er plaga nokre gonger i månaden.
- Både når det gjeld hovudverk og andre fysiske plager rapporterer jenter i Bjørnafjorden betydelig høgare tal enn gutar i kommunen.
- Bruk av smertestillande tablettar minst ein eller fleire gonger i veka har auka markant.
- I Bjørnafjorden rapporterer elever høgare tablettbruk enn nasjonalt. 25 % av elevane i ungdomsskulen i Bjørnafjorden brukar minst ein gong i veka smertestillande tablettar, mot 21 % nasjonalt.
- Jenter skil seg ut med eit markant høgare forbruk enn gutar. Tidstrenden viser også auke frå 17 % i 2019 og 2021 til 24 % i 2024.
Helsetenester
Elevane i Bjørnafjorden brukar helsetenester som helsesjukepleiar og helsestasjon for ungdom i mindre grad enn ungdom nasjonalt. Lokalt nyttar jenter helsetenestene i større grad enn gutar.
Psykisk helse og stress
«Mange psykiske helseplager” blir i denne rapporten definert som dersom ein elev i gjennomsnitt har kryssa av for “ganske mykje plager” i løpet av ei veke.
I alt seks helseplager blir kartlagt: kjent at alt er eit slit, hatt søvnproblem, kjent deg ulykkeleg, trist eller deprimert, kjent håpløyse med tanke på framtida, kjent deg stiv eller spent og uroa deg for mykje.
- Jenter skårar tydeleg høgare enn gutar på å ha mange psykisk helseplager i løpet av dei siste sju dagane: jenter 23 % mot gutar 12 %.
- Tidstrenden i Bjørnafjorden viser jamn auke i helseplager: 15 % i 2019 og 16 % i 2021, og 18 % i 2024.
I debatten om korleis det er å vere ung i dag, høyrer ein ofte at ungdommen opplever mykje prestasjonspress og at det er sterke forventningar til den enkelte om å vere best, anten det gjeld å sjå bra ut eller ha ein fin kropp, gjere det bra på skulen eller i idrett eller vere vellukka på sosiale medium.
- 18 % av ungdommar i Bjørnafjorden har i stor grad/ i svært stor grad opplevd så mykje stress siste veka at dei har problem med å takle det, mot nasjonalt 16 %.
- Det er store kjønnsforskjellar knytt til oppleving av stress og press. På ungdomstrinna skårer jentene (samanlagt for alle trinn) 41 % mot gutane sine 16 %.
- Det er òg ein betydeleg større del av jentene som opplever det som vanskeleg å takle stress og press, 26 % mot gutar 9 %.