- Å finne styrke i fellesskapet

Saman med ein god gjeng andre bjørnafjordingar i same situasjon, har Edmund i haust deltatt i ei samtalegruppe i regi av demenskoordinator i Bjørnafjorden kommune, Sølvi Bjørnevoll Fagertveit. 
Pårørandegrupper har vore eit tilbod i demensomsorga i kommunen i mange år, men akkurat denne samtalegruppa er eit pilotprosjekt i samarbeid med ConnectDem. 

Eit utval av deltakarane i haustens samtalegruppe for pårørande ved demens. Demenskoordinator Sølvi Bjørnevoll Fagertveit i raudt i midten. Alexandra Vik frå ConnectDem ytst til høgre i biletet. Ragnhild Stende Bjaadal/Bjørnafjorden kommune

Førebygge og støtte

– Mange står i ein forferdeleg vanskeleg livssituasjon. Dei mister på mange måtar ektefellen medan han eller ho er i live. Eige liv, eigne behov og kjensler blir sett heilt på vent, fortel demenskoordinator Sølvi.
– Svært mange pårørande slit seg ut. Ved å tilby samtalegrupper og andre tilbod og fellesskap, ønskjer vi å førebygge og støtte, fortel ho. Gruppene blir sett saman med utgangspunkt i relasjon (ektefelle, barn osb.), kor langt framskriden sjukdomen er og om den råka bur heime eller på institusjon. Samtalegrupper er eit tilbod på begge sider av kommunefjorden.

- Samtalegrupper for pårørande er viktige for å førebygge og støtte, seier demenskoordinator i Bjørnafjorden kommune, Sølvi Bjørnevoll Fagertveit. (Os kommune) Simen Soltvedt

Annan type samtalegruppe

– Tradisjonelle gruppesamtalar har lett for å handle om praktiske ting, tips og løysingar. ConnectDem-modellen er òg praktisk retta, men først og fremst handlar det om kjensler og relasjonar. Mange pårørande slit med dårleg samvit, skuld, skam og andre vanskelege kjensler. Ved å snakke om kjenslene, normalisere og ufarleggjere dei, kjenner mange seg lettare.  Det er sterkt og godt å sjå kva som skjer når vi har tid og rom til å reflektere, og korleis den enkelte kan finne styrken i seg sjølv gjennom fellesskapet, seier Sølvi.

Lært å vere open

– Vi menn held gjerne kjenslene litt meir inni oss. No har eg lært at det hjelper å opne seg, smiler Edmund. 
Kona Torunn fekk demensdiagnosen for om lag sju år sidan. Edmund pleia henne heime så lenge det var mogleg - og endå litt til.  
– Eg stritta imot til det rett og slett ikkje gjekk lengre. Det var forferdeleg vanskeleg å ta avgjerda om at ho måtte flytte ut av heimen vår og inn på Luranetunet. Overgangen var tung. Ein kjenner på skuldkjensle og dårleg samvit. Eg såg temmeleg mørkt på det ei stund, fortel han. 

- Samtalegrupper med andre pårørande har vore til stor hjelp for meg, seier Edmund Larsen. Ragnhild Stende Bjaadal/Bjørnafjorden kommune

– Kjenner eg begynner å leve igjen

No har Torunn budd på Luranetunet i halvtanna år. Edmund besøkjer henne kvar dag. Men no gjer han òg ting for sin eigen del. Frå å vere heilt bunden heime gjennom mange år, har han tatt opp igjen gamle interesser i Os Turlag. 
– Å vere med i Turlaget og pårørandegruppa gjer at eg kjenner at eg begynner å leve igjen, smiler Edmund. Han brukar òg den gjenvunne livsgnisten til å hjelpe og støtte andre menn i same situasjon.

Forskar og pårørande

– Over halvparten av pårørande til personar med demens, altså over 200 000 nordmenn, får ein eller annan form for stressreaksjon, fortel Alexandra Vik, som står bak ConnectDem. Ho er utdanna nevrovitar frå NTNU, og har i doktorgradsarbeid og i ei postdoktorstilling forska på aldring av hjernen og demens. Men det er først og fremst eigne opplevingar med ein far med demens som inspirerte henne til å utvikle ConnectDem-programmet for pårørande.

Det er lov 

- Fellesskap med andre i same situasjon er heilt avgjerande, seier Solveig Oksholm Hunhammer. Etter at mannen hennar fekk demens, har ho deltatt i fleire pårørandetilbod. No er ho òg nestleiar i Bjørnafjorden Demensforening. Ragnhild Stende Bjaadal/Bjørnafjorden kommune

– Vi var fleire som var litt skeptiske i oppstarten av gruppa i haust. Det var liksom mange ord og mykje å fordøye. Men litt etter litt tok eg inn det vi snakka om. Det vi har gjort i denne gruppa rører ved noko heilt spesielt, seier Solveig Oksholm Hunhammer, som òg er aktiv i Bjørnafjorden Demensforening. 
– Nokre gonger har det vore blytungt! Vi går inn i ting som vi kanskje har lagt lokk på og som vi kjenner skuld for å tenke. Her lærer vi at du har lov til å ha dei tankane og kjenslene du har. Då blir det tunge likevel litt lettare å bere, seier Solveig.