Generelt om demens, diagnostisering og openheit om demensdiagnosen
Demens er ikkje ein enkeltsjukdom, men eit syndrom som er eit resultat av ulike sjukdommar eller skadar i hjernen. Sjukdomsforløpet kan variere. Det vanlegaste er gradvis nedsett meistringsevne. Symptoma er få og knapt merkbare i starten, men blir etter kvart fleire og tydelegare.
Dei første symptoma ved demenssjukdom kan variere, men vanlege symptom kan vere:
- Problem med minnet. Personen gløymer mykje, særlig ting som har skjedd nyleg
- Vanskar med å utføre oppgåver han eller ho tidlegare har meistra
- Språkproblem
- Desorientering. Forvirring i samband med tid og stad, særleg på nye stader
- Svekka dømmekraft
- Vanskar med abstrakt tenking
- Endra åtferd, mindre sosial
- Flatare stemningsleie, personen bryr seg ikkje så mye som før
Utgreiing og diagnose
Utgreiing og diagnose er ein føresetnad for å gi effektiv helsehjelp til ein pasient ved mistanke om demens. Kva som blir oppfatta som rett tid for å utgreie og diagnostisere demens, varierer hos pasientar, pårørande og helsepersonell. Erfaringar frå fagmiljø og tilbakemeldingar frå pårørande tyder på at bekymringar om kognitiv svikt lett blir bagatelliserte av helsepersonell, og at utgreiing og diagnostisering av demens i mange tilfelle skjer for seint i sjukdomsforløpet.
Openheit
Når ein person får ein demensdiagnose, rammar det ikkje berre personen sjølv. Diagnosen påverker også ektefelle, barn, familie, venner, kollegaer og annan omgangskrets i større eller mindre grad. Ein demensdiagnose kan verke stigmatiserande og vekke ulike kjensler, både hos personen sjølv og omgivnadene. Kjensler som sorg, tap, usikkerheit om framtida, sinne, fornekting, angst og depresjon, er naturlege og vanlege. Ein reaksjon på diagnosen kan vere at både personen sjølv og personar i omgangskretsen trekkjer seg tilbake og unngår kontakt.
Behovet for og graden av openheit rundt ein demensdiagnose vil variere frå person til person og frå familie til familie. Generelt viser det seg at openheit og informasjon til omgivnadene oftast verker positivt over tid, både for personen sjølv og dei rundt.
Sjå brosjyre frå Helsedirektoratet: «Hvorfor er utredning og diagnose er viktig for personer med demens?»